Prosjektet tar utgangspunkt i spørsmålet:
Hvordan kan veifinning på Fetsund lenser utformes slik at besøkende både orienterer seg intuitivt og engasjeres gjennom flere sanser?
Utgangspunktet er at veifinning ikke bare handler om skilt, men om hvordan et sted blir lesbart. Besøkende må kunne danne seg et mentalt kart, forstå hvor de er, se hvordan delene henger sammen, og få støtte underveis i besøket. Orienteringsdesign blir dermed en måte å strukturere relasjonen mellom landskap, informasjon, bevegelse og opplevelse.
Prosjektet bygger på feltbesøk, kartlegging, brukerreiser, inspirasjonsstudier, simulering og testing. Besøk til Fetsund lenser ble brukt til å dokumentere hvordan området faktisk fungerer i bruk, mens inspirasjonsbesøk til andre store uteområder ga referanser for hvordan orienteringsdesign kan løses i praksis.
Et viktig grunnlag for løsningen var også arbeidet med universell utforming. Gjennom simulering av redusert syn og mobilitet, og samtale med en blind person, ble det tydelig hvor stor betydning kontrast, taktilitet, lyd og fysisk tilgjengelighet har for hvordan et område kan forstås og brukes. Dette flyttet prosjektet fra et rent visuelt skiltprosjekt til et bredere arbeid med multisensorisk orientering.
Brukerreiseanalysene viste samtidig at orienteringsproblemer oppstår over tid, ikke bare i møte med ett enkelt skilt. Det avgjørende er hvordan besøkende møter området, hvordan de velger retning, hva de forstår underveis, og om de klarer å plassere enkelthendelser inn i en større sammenheng. Det er denne sammenhengen løsningen forsøker å styrke.
Fetsund lenser er langstrakt og delvis skjermet av vegetasjon, med flere inngangspunkter og ulike delområder som ikke uten videre fremstår som en samlet helhet. Kartleggingen av området viste blant annet manglende introduksjon ved enkelte innganger, svak sammenheng mellom eksisterende skilt, utilstrekkelig oversikt over tilbudet, og et orienteringssystem som i stor grad forutsetter at brukeren orienterer seg visuelt.
Kartleggingsarbeidet synliggjorde også mer detaljerte utfordringer knyttet til siktlinjer, belysning, gangforløp, nøkkelpunkter og digitale informasjonsflater. Til sammen pekte dette mot behovet for et mer helhetlig system, der fysisk og digital orientering støtter hverandre bedre.
Prosjektets hovedgrep er å etablere et sonebasert orienteringssystem. Ved å dele området inn i tydelige soner oppstår et nytt hierarki som gjør stedet enklere å lese og huske. Sonene fungerer som overordnede enheter i området, og gjør det mulig å bygge opp en mer forståelig struktur enn det som oppstår når besøkende bare møter enkeltstående bygninger, stier og skilt.
Hver sone får egen farge og eget symbol. Dette gir sonene en tydelig identitet, samtidig som farge og form fungerer som orienteringsverktøy. Tanken er ikke at farge alene skal bære informasjonen, men at symbol, tekst, kontrast, materialitet og plassering skal arbeide sammen.
Løsningen kombinerer derfor flere nivåer av orientering:
Sonestolpene plasseres langs hovedforløpene og markerer hvilken sone besøkende befinner seg i. De fungerer som gjentatte holdepunkt i området og bygger opp en rytme i orienteringen. Stolpene er utviklet med tanke på tydelig lesbarhet, enkel gjenkjennelse og minst mulig inngrep i det vernede landskapet. Mockups i full størrelse ble brukt for å vurdere høyde, proporsjon, kontrast og symbolbruk.
I hver sone etableres egne soneskilt som samler oversikt og informasjon. Skiltene kombinerer sonefarge, ikon, tekst, kart, punktskrift og taktile elementer. Høydeplassering og detaljutforming er utviklet med tanke på både visuell og taktil bruk, slik at skiltene blir tilgjengelige for flere enn dem som leser dem på avstand.
Oversiktskartet bygger på den samme soneinndelingen og gir en stilisert fremstilling av hele området. Kartet er utviklet for å styrke forståelsen av helheten, ikke bare vise enkeltmål. Sonefargene går igjen i selve kartet, slik at forbindelsen mellom fysisk sted,skilt og oversikt blir tydelig.
Den digitale løsningen viderefører kartlogikken og gjør det mulig å legge på flere informasjonslag. QR-koder kobler de fysiske skiltene til digitale flater med utvidet informasjon og tale. Løsningen er tenkt plattformuavhengig, slik at tilgjengelighet ikke skal være avhengig av en egen app. På denne måten kan den digitale delen støtte både fordypning og universell utforming.
Et eget ikonsett er utviklet som del av orienteringssystemet. Hvert ikon representerer en sone og er utformet med tanke på enkelhet, gjenkjennelse og taktil kvalitet. Sammen med fargepalett og typografi gir ikonene systemet en tydelig identitet, samtidig som de fungerer som praktiske orienteringsmarkører.
Løsningen er utviklet med tanke på både holdbarhet, vedlikehold og endring over tid.
Et viktig prinsipp er moduloppbygging. Skiltene tenkes konstruert slik at enkelte informasjonsmoduler kan byttes ut ved behov, uten at hele skiltet må erstattes. Dette gjør løsningen mer fleksibel og reduserer unødvendig materialbruk når innhold eller funksjon må oppdateres.
Konseptet er utviklet gjennom skisser, tekniske tegninger, mockups og prototyper i både skala og full størrelse. Dette gjorde det mulig å teste form, kontrast, lesbarhet, plassering og detaljnivå før løsningen ble konkretisert videre.
Geriljatesting av farger og tekstoppsett viste betydningen av tydelig kontrast, også for brukere med fargeblindhet. Intervjuer om forståelsen av soneinndelingen viste at systemet ble oppfattet som logisk og nyttig, men også at enkelte elementer krevde tydeligere kontekst og visuell avklaring. Testing ble dermed brukt som et verktøy for å justere både lesbarhet og systemforståelse.
Prosjektet munner ut i et orienteringsdesign som gjør Fetsund lenser mer lesbart som sted. Ved å arbeide med soner, hierarki, symboler, kart, taktilitet, lyd og digitale lag etableres et system som støtter både orientering og opplevelse. Løsningen viser hvordan veifinning kan være mer enn informasjon om retning: den kan også være et virkemiddel for å skape forståelse, tilgjengelighet og sammenheng i møte med et komplekst område.
Ønsker du mer informasjon om samhandlingsdesign, informasjonsdesign eller orienteringsdesign? Kontakt meg gjerne for en hyggelig prat.
